Mange av lekene som fylte barndommen, krever ikke noe mer enn noen få deltakere og litt plass. Å lære barna disse lekene er en enkel måte å skape moro på, samtidig som man selv får dele et lite stykke av sin egen oppvekst. Ofte er det nettopp de enkleste lekene som viser seg å holde seg best over tid.
Fra minne til lek
Det kan være lurt å tenke tilbake på hva man selv lekte i skolegården eller i nabolaget som barn. Sisten, boksen går, eller enkle sangleker krever ingenting annet enn noen deltakere og litt fantasi. Å hente frem disse minnene gir samtidig en fin anledning til å fortelle barna litt om hvordan hverdagen så ut den gangen man selv var liten.
Barn synes ofte det er morsomt å høre at foreldrene deres lekte de samme lekene som dem selv, bare med litt andre regler eller navn. Det skaper en følelse av sammenheng mellom generasjonene, og lekene blir fort en tradisjon som gjentas, spesielt når flere familier eller besteforeldre er samlet på samme sted.
Mange av disse lekene passer godt utendørs, i en hage, en park eller en gate med lite trafikk. De krever verken baller, brett eller annet utstyr, bare noen deltakere som er villige til å løpe litt og le mye. Det gjør dem enkle å ta frem når som helst, uansett hvor man befinner seg akkurat da.
Noen av lekene kan også tilpasses litt etter alder, slik at de minste kan være med sammen med eldre søsken uten at det blir for vanskelig. Det gjør lekestunden til noe hele barneflokken kan dele, uansett hvor stor aldersforskjellen mellom dem egentlig er den dagen.
Når lekene først er lært bort, tar barna dem ofte videre selv, og lærer dem igjen til venner eller søsken. På den måten lever de gamle lekene videre, generasjon etter generasjon, uten at noe av det som gjør dem morsomme, egentlig har forandret seg nevneverdig med tiden som går.
